Utdrag

Dere får her lese Lisas historie:

Lisas historie

Mitt første minne… Jeg vet ikke om jeg har et tydelig første minne. Jeg husker at det var hyggelig og trygt å være hos mormor. Det luktet alltid ferske rundstykker hos mormor. Mormor bakte alltid noe godt, mest rundstykker. Jeg var ofte hos mormor og morfar. Hjemme bakte vi aldri rundstykker. Mor var alltid på slankekur, og far var ikke av det huslige slaget. Dessuten var han nesten aldri hjemme. Når pappa var hjemme, var det mye krangel og uro. Det var best når pappa ikke var hjemme. Det beste var å være hos mormor og morfar. Der var det ingen som kranglet, og der luktet det nybakt og trygt. Mormor slanket seg ikke. Hun var rund og så alltid blid ut. Mamma sa at mormor burde slanke seg. At hun ikke var pen fordi hun var så overvektig. Jeg synes mormor var pen, men man skulle visst ikke synes det forsto jeg. Mamma jobbet som frisør, men drømte om å være modell. Hun var aldri fornøyd med seg selv. Mamma brukte mange penger på nye klær. Det var viktig med nye klær. ”Klær skaper folk”, sa mamma til meg. Hun hadde litt rett i det. Hvilke klær man har på seg, avgjør mye i forhold til hvordan folk behandler deg. Det gjorde jeg et forsøk på noen år senere, men det er en annen historie. For å være helt ærlig husker jeg ikke så mye av min tidlige barndom. Jeg gikk i barnehage mens mamma og pappa var på jobb. Det var ok. Jeg hadde noen venner der, men det var ikke alle barna som var mine venner. Ikke alle de voksne var mine venner heller. Men de gjorde meg ikke noe vondt. De slo meg ikke, de sa ikke stygge ting til meg. De sa ingenting til meg. De var ikke mine venner. Mer husker jeg ikke.